Landskaper og skapninger på Gran, en kuratert visning av Gran kunstforenings samling
Et kuratert utvalg av Gran Kunstforening sin samling vises i Bingen i sommer.
Landskaper og skapninger på Gran, en kuratert visning av Gran kunstforenings samling
Sommeren 2026 viser Glasslåven et utdrag fra Gran Kunstforenings samling i visningsrommet Bingen. Utstillingen er kuratert av Bjørn Hatterud og Sofie Berntsen. Kunstforeningens samling er blitt vist ved et par anledninger og enkelte verk har vært utlånt til kommunale bygg i Gran, men dette er første gangen at en utstilling utforsker Gran kunstforenings samling som kulturhistorisk materiale, arkiv og uttrykk for lokal smak og kunstliv over tid.
For å finne bakgrunnen til samlingen må vi nærmere femti år tilbake i tid. Gran kunstforening ble stiftet i 1977, etter initiativ fra Helge Stenersen på Kulturkontoret i Gran kommune. Norge var inne i en langvarig oppgangstid, med industrivekst og optimisme. Etableringer av nye typer foreninger og organisasjoner var en del av tidsånden, deriblant også kunstforeninger. Ettersom økonomien var god, og mange var nysgjerrige på kunst, var det populært å kjøpe kunst til hjemmet sitt.
En annen side ved tidsånden var distriktssatsing. TV-programmet Norge Rundt startet i 1976, popartister sang på dialekt og unge folk flyttet ut fra store byer til bygdene. Rundt i landet var det aksjoner for å bevare dialekter og kulturhistorie, staten hadde motkonjunkturpolitikk og målet var å sikre levende distrikter og småsamfunn. Selv plasser utenfor storbyene skulle ha alle tilbudene som folk trengte. Selvsagt skulle det være en kunstforening i Gran kommune!
De som var med i Gran Kunstforenings første styre hadde en drøm om at kunstforeningen en dag skulle få sitt eget galleri. Dette ble også et av punktene i vedtektene for foreningen, vedtekter som ble vedtatt allerede på stiftelsesmøtet i mars 1977. Et galleri, et sted å stille ut kunst, ble en gjenganger som diskusjonstema i foreningen i mange år.
Gran Kunstforening var ikke alene om å ønske å starte et galleri, der man også kunne vise sin egen samling. Mange kunstforeninger samlet, med et fast visningsrom som mål, og enkelte kunstforeninger lyktes. Rana kunstforening har for eksempel sitt «Faste galleri» og Oppegård kunstforening har en fast utstilling med drøyt femti verk i kulturhuset Kolben. Andre har gitt opp drømmen, som Hamar kunstforening, som de siste årene har auksjonert bort sin samling.
Arne L. Stenersen: Skogsinteriør ved Bleiken (1958). Kjøpt inn av Gran kunstforening i 1987.
Det var nok denne drømmen om eget galleri som lå til grunn for at foreningen startet med å kjøpe inn kunstverk. I dag har Gran Kunstforening et sted mellom førti og femti kunstverk. Det er for det meste maleri og grafikk, men også enkelte materialverk i skjæringspunktet kunsthåndverk og billedkunst. I samlingen er lokale kunstnere representert, men også landskjente kunstnere. Her er kunstnere med lite formell utdannelse side om side med svært høyt utdannede kunstnere. Her er alt fra kanoniserte kunstnere som er representert i Nasjonalmuseet, til kunstnere som ikke har satt spor etter seg. Samlinger som den til Gran Kunstforening innebærer en form for motmakt, korrektiv og supplement til de store, kjente og sentrale samlingene.
Noe av kunsten har foreningen fått som gaver, men mange av verkene ble kjøpt inn av kunstforeningen. Spesielt i foreningens første 15-20 år ble det kjøpt mye kunst. De første årene var det vanlig at foreningen kjøpte ett eller flere bilder av kunstneren som de arrangerte utstillinger med. På denne måten vokste samlingen gradvis.
Kunstnerne som kunstforeningen viste henvendte seg gjerne selv til Gran Kunstforening med ønske om å få stille ut. I andre tilfeller tok kunstforeningen initiativ og inviterte kunstnere til å ha utstilling. I de første årene kunne utstillinger bli arrangert på skoler, eller på restauranter. At utstillingen bare stod en helg, var normalt. I perioden 1983 - 1993 ble omtrent alle utstillinger som Gran Kunstforening sto for arrangert i det private Galleri Engen i Brandbu, men så ble det som før; en forening uten et fast tilholdssted. Nå i sommer er deler av samlingen på besøk i Glasslåven.
Presentasjonen i Bingen gir rom for refleksjon rundt forholdet mellom sentrum og periferi, profesjonalisering og frivillighet. Og den viser viktigheten av lokalt engasjement for kunst.
Kuratorene for utstillingen, Sofie Berntsen og Bjørn Hatterud, i møte med Knut Bøe og Anette Gundersen fra Gran kunstforening.
